Et barn er født ved Sognsvann!

Et barn er født ved Sognsvannet.

I går ble et lite barn født ute i skogen ved Sognsvann. Et bittelite nyfødt barn, født av en kvinne fra romfolket. En kvinne som ikke hadde noe sted å bo, som ikke har lov til å være her, og som blir kjeppjaget fra sted til sted – som om hun var en forbryter. Dette fordi hun er av romfolkets ætt. Og romfolket er noe av det mest forhatte folkeslaget her i landet Norge.

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem

-        de gleder seg Jerusalem!

-        Hallelujah – halle- lu – jah!

Det er dessverre ikke mange nordmenn som gleder seg over at et lite barn av romfolket blir født i skogen ved Sognsvann.. jeg synes jeg hører  alle de negative kommentarene om at romfolket får se å komme seg hjem.

Jeg er rystet og sjokkert. Vi er i Norge, den 4.juli i 2013. En romkvinne er gravid. Hun gleder seg til å føde et barn, men lykken slipper ikke helt fram. Uroen og bekymring over hvor hun skal bo når hun føder barnet, og det at hun jages rundt fra sted til sted, som en flyktning og en kriminell – overskygger gleden og lykken over å skulle ha barn.

Norske mødre – de aller fleste i alle fall, blir gravide og hegner om seg selv og barnet. De nester – og lager seg et rede hvor det er trygt, varmt, og godt – og ikke minst klart – til den nye verdensborgeren skal komme. Skap og kommoder er fulle av bitte små, søte sparkebukser, bodier, sokker, undertøy, sengetøy, kjoler, tepper, og leker. Alt er klart – ikke minst flotte stellebord, lekre vogner i rosa, lilla, blått, gult, eller grønt! Det lille barnet er ivaretatt og ønsket – og alle gleder seg til å ta imot nurket.

Sykehusene står klare med leger, jordmødre, sykesøstre – og ikke minst utstyr – som skal hjelpe moren med å få den optimale og minst smertefrie fødselen for moren og barnet. Vi er heldige! Vi lever i et av verdens rikeste land.

Og - langt inni skogene ved Sognsvann – ligger en Romensk ung dame, på noen tepper og pledd – og føder et bittelite prematurt barn… fordi de ikke har et sted å bo, fordi de ikke vet nummeret til sykehuset – og – antakeligvis, var de lengst ned på prioriteringslisten for hvilke pasienter som trengte raskest hjelp!

Hvordan kan vi se barna våre i øynene og si at det er greit, eller at det er til pass for dem fordi de har kommet til Norge for å tigge? Hvem har vi blitt – vi som sitter helt øverst på bløtkaka? 

Har vi blitt roboter som ikke har kontakt med hjertene våre? Har vi det så godt at vi rett og slett kjeder oss, og bruker ytre stimuli som trening, spill, dop, eller shopping for å orke å leve, og som derfor ikke en gang selv, merker hvor lett vi tar på at en utstøtt menneskegruppe, som lever av å reise rundt og prøve å få seg mat og husly – blir kjeppjaget fra sted til sted – og fra kommune til kommune?

I mine øyne holder vi nordmenn på å sprekke av herskesyke og egoisme. Mange av oss ønsker nok å gjøre noe – og da blir vi møtt med hat og fremmedfrykt fra de aller fleste. Sosiale medier med krig og vold er så nær oss – at jeg tror vi lukker alt som er vondt, og de medmenneskelige følelsene helt ute…

Ønsker vi virkelig å være slike ufølsomme maskiner? Hvorfor kan vi ikke samle oss og gi noe av oss selv? Gi noe for å løfte et folkeslag som sliter – slik vi gir tv-aksjons penger til uland – hvor store deler av inntektene fra aksjonene går rett i lomma på toppene? Hva er det som er annerledes med romfolket – og som gjør at vi bare ønsker dem vekk? Og – hvorfor er det lettere og hyggeligere for folk å gi til ”tiggerne” i Afrika og Asia?

For det er i realiteten det de er – de som mottar penger fra tv aksjonen. De er tiggere – men de tigger ikke selv, og de kommer ikke hit til vårt land! Noen andre tigger for dem og bringer disse pengene til de som trenger det… det betyr ikke at ikke de som mottar disse pengene er kriminelle eller at de ikke tigger på gata. Nei – for det er mange av dem…

Det som betyr noe for oss nordmenn, er at vi slipper å se de som har det vondt og vanskelig! Vi slipper å ha dem i nærheten slik som romfolket. Vi kan bare gå inn på nettbanken, trykke noen tastetrykk – og overføre penger på et kontonummer. Avskrive oss vår dårlige samvittighet over at det lever mennesker på jorden som ikke har mat og drikken de trenger for å leve - for så å ikke tenke noe mer på det…

Men hva skal vi gjøre med bitte små, premature barn som fødes på en gressbakke langt uti skogen – som aller nådigst - ja, det vil jeg påstå - får være på et sykehus og få varme og stell i et par, tre dager – for så å måtte flytte ut i skogen igjen og å bo der sammen med andre små og store barn, for å kjempe om å overleve sult og kulden som vi merker det er denne sommeren..eller å dra hjem til enda verre tilstander i hjemlandet...

Skal vi ikke la barnet, moren og faren slippe inn i varmen, slik som de gjorde i Betlehem da Josef, Maria, og Jesusbarnet fikk lov til å komme inn i stallen?

Jeg bare spør? For hjertet mitt blør for den bitte lille babyen,moren og faren.

Hilsen Konfliktlos.