onsdag 26. juni 2013

Hva med de som ikke tigger?

Dette innlegget har jeg hentet fra min andre blogg Mutterns blogg. Det hender nemlig at noe av det jeg skriver om passer på begge bloggene, og dette innlegget er et av dem:

I dag hadde jeg det egentlig veldig travelt. Men så viste det seg å bli en ganske rolig og forunderlig dag for Muttern. Dagen startet med at jeg skrev på Konfliktlos siden min på facebook:
God tirsdags morgen alle sammen! Jeg håper dere får det aller beste ut av denne deilige sommerdagen. Den minner meg om sommerdagene da jeg var barn. Litt stille, lat - og dorsk. Med fugler som kvitrer, syriner som dufter, deilig nykokt kaffelukt - og en humle som surrer i det fjerne - litt som om verden står stille... Jeg har mye å gjøre i dag, og det har kanskje du også? Men uansett, så er det godt å ta noen minutter og lukte, kjenne, føle - og ikke minst lytte til verden rundt oss. Mmmm...det er sommer! Ha en riktig deilig dag! Hilsen Konfliktlos.


Så ble jeg sittende i litt undring og mimring over hvor deilig det er når minnene fra barndommens sommer bare plutselig står foran meg med både lukter og følelsene jeg hadde den gangen.

Etterpå jobbet jeg litt, før jeg dro til min gamle mor og drakk kaffe. Hun har ordnet seg en liten koselig hageflekk i borettslaget, som er kranset inn av syriner, mandelblomster, og masse vakre roser. Når jeg satte meg ned i kurvstolen og nippet til kaffen fra små rosa blomstrete kopper, så jeg det blå havet bak alle de vakre sivene som vaiet i vinden, og jeg følte meg rik og veldig heldig i hjertet mitt.


Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle gjøre alt jeg hadde tenkt å gjøre i dag allikevel - fordi det var så flott vær. Så jeg ordnet bare det som måtte ordnes - og så dro jeg på brygga i Tønsberg hvor jeg satte meg på Havariet for å nyte resten av arbeidsdagen.


Da jeg endelig bestemte meg for å dra hjem, skulle jeg innom et par butikker. På veien stanset jeg et par ganger, og det var da jeg fikk se en dame og ei lita jente som gikk rundt og lette i søppelbøttene. De lette ikke bare i en, men i fire, fem stykker. Da jeg kjørte videre, så jeg at de også kikket under lokket på flere containere.

Jeg kjente at jeg fikk vondt i hjertet mitt ved tanken på at jeg selv hadde brukt dagen på å slappe av og kose meg både her og der, mens disse to, som sikkert var både sultne og tørste - gikk rundt og gravde i vårt - ditt og mitt søppel, for å få tak i noen flasker som de kunne pante og kjøpe noe for.

De hadde ikke mer enn en halvfull pose - og de gikk litt fram og tilbake i kassene for å se en siste gang om det fantes bare en liten flaske til. Da jeg kjørte videre, så jeg i bakspeilet at de leide hverandre og sang. Dette gjorde de på tross av at de er fattige og at de ikke har penger til mat og drikke.



Jeg ble veldig ydmyk i hjertet av å se hvor glade de var for "ingenting"... de var tydelig glade for å ha hverandre. Det var ikke vanskelig å se, for det lyste kjærlighet av dem. De var kanskje mor og datter, eller tante og niese, ikke vet jeg - men det jeg vet, er at de hadde noe fint og varmt seg imellom. De var i sin egen lille verden. I sin lille boble - der hvor det ikke var flaut  eller nedverdigende å rote i søpla, eller å synge sangleker mens man gjorde det. En vakker verden - det kunne jeg se helt tydelig...

Det hører med til historien at jeg stoppet ved neste butikk, gikk ut og tok ut noen kontanter før jeg kjørte tilbake for - veldig diskret, og uten å trampe på deres stolthetsfølelse - å putte i hendene på den voksne damen.

Jeg fant dem ikke... og ikke vet jeg hva jeg skulle ha gjort hvis jeg så dem heller. Ville jeg ha gitt dem pengene? Ja, jeg tror det! Men ville de ha likt at jeg ga penger til dem? Og - hva ville andre folk som hadde sett meg, sagt? 

Mange jeg kjenner ville ha blitt irriterte og sagt at man ikke kan gjøre sånn - og at disse "tiggerne" ikke har noe her i vår by å gjøre. Men jeg ville ikke ha brydd meg om hva de sa, jeg ville ha brydd meg om hva barnet og damen følte og tenkte når jeg ga dem pengene. Og så ville jeg ha håpet at de ikke var for stolte til å ta dem imot.

Etterpå ville jeg ha vært glad! Ikke fordi jeg selv hadde gjort en god gjerning, men fordi jeg har mulighet til å kunne rekke ut en bitteliten hjelpende hånd til noen som så sårt trenger det...

Det er så mye hat og hets rundt tiggerne i byen vår, og i landet vårt for øvrig. Selv har jeg skrevet at jeg synes de må få være her på lik linje som andre. Når det etterhvert kommer fram at det er mye organisert vinnings kriminalitet rundt tiggerne, så støtter jeg selvfølgelig ikke dette. Men disse to som jeg observerte i dag... en liten og en stor som prøvde å få endene til å møtes ved å samle flasker de kan pante, som vi andre kaster i søpla uten å ofre hverken fattige eller miljøet en tanke - disse to, og flere som dem - de vil jeg alltid komme til å hjelpe. Hvis de ønsker min hjelp!


                               
Det kunne like gjerne ha vært motsatt - at det var jeg og mine barn som gikk og pantet flasker for å overleve. Men jeg ble født i et annet land - og var så heldig at jeg fikk mulighet til å forsørge meg selv og mine barn...
                
Ha en fin dag alle sammen!

Hilsen Konfliktlos. :)